Ok, så ble jeg ikke akkurat født med talentet til Mariah Carey eller Aretha Franklin. Men, man kan være glad i å synge likevel, ikke sant? Som mange andre barn var jeg kjempeglad i å synge foran slektninger og venner når jeg var liten. Helt til den dagen en nabo påpekte at “med den tynne pipestemmen blir du aldri popsanger, vet du”. Og det var den drømmen, i tusen knas. Det skal så lite til noen ganger. Vi har vel alle opplevd at den ene negative kommentaren setter sterke spor? Men, nå har jeg bestemt meg for at jeg vil lære å synge, for jeg tror nå at dette i stor grad kan læres, og sang gir meg så mye personlig glede.
Sangfugl av sitroner?
Jeg har aldri direkte skremt noen med sangstemmen min, men etter den nevnte kommentaren forsøkte jeg å synge så lavt som mulig i alle sammenhenger slik at ingen skulle høre den “tynne pipestemmen”. Det tror jeg var helt feil! Man blir ikke bedre på noe som helst i livet uten masse øvelse. Så nå synger jeg høyt hver gang jeg har sjansen! Jeg har fundert mye på hva jeg ellers kan gjøre. Har du hørt at man kan få bedre sangstemme av visse typer mat, som for eksempel svidde pølser eller sitron? Sant eller ikke, dette skal testes ut!
Ingen snarveier
Men, det må vel mer til dersom jeg skal forbedre stemmen. Derfor har jeg bestemt at for å få mer øvelse, er et kor med andre amatører veien å gå. Det blir så spennende! Har du erfaring med å synge i kor? Dersom det er sant at sang er talent og teknikk, kan det jo hjelpe å trene opp den tekniske biten, så jeg funderer på om jeg også bør finne en god sangpedagog.